Bør hunder og katter få råfôr eller tørrfôr? 

Ingen fôrtype er bedre enn en annen. Det er næringsstoffene i fôret som er viktig. Men råfôr innebærer en smittefare som det er viktig å ta hensyn til. 

På Dyresykehuset – smådyr møter vi mange hunde- og katteeiere som lurer på om de bør gi dyret sitt råfôr eller tørrfôr. Våre veterinærer og dyrepleiere anbefaler å gi tørrfôr. 

– Betyr det at tørrfôr er bedre for dyret enn råfôr? 

– Det korte svaret på det er: nei, slår Nicole Frost Nyquist fast.  

Hun er veterinær, har en doktorgrad i ernæring og er europeisk spesialist i veterinær klinisk og komparativ ernæring, med fordypning innen ernæring til hund og katt. 

– Vi kan ikke si at én type fôr er best. Råfôr, tørrfôr, våtfôr og hjemmelaget fôr kan være like bra for dyrene, bare de er satt sammen riktig. Det finnes både gode og dårlige tørrfôr, og det samme gjelder for råfôr, sier hun.  

Råfôr innebærer smittefare 

– Så hvorfor anbefaler dyrehelsepersonell som oftest tørrfôr? 

– Det er fordi råfôr innebærer en større smittefare, sier Nyquist. 

Komersielle råfôr er ofte frossent slakteriavfall, og selv om vi har svært god kjøttkontroll i Norge, er det en smitterisiko ved alt rått kjøtt og organer.  

Det er heller ikke alle råfôr som er satt sammen av kun norske råvarer, og det har vært tilfeller med sykdomsfremkallende bakterier i både norsk, svensk og finsk råfôr. 

Krever høy bevissthet om hygiene 

De vanligste sykdomsfremkallende bakteriene som kan finnes i rått kjøtt, er Salmonella, Campylobacter, Clostridium, og Esherichia coli, forkortet til E. coli.

Hvis disse bakteriene er i råfôret, kan både dyr og mennesker bli syke.  

– Det betyr at du som dyreeier må være nøye med hygienen når du håndterer råfôr, slik man skal være med alt av ferskt kjøtt og kjøttprodukter, sier Nyquist.   

Hvis du tiner råfôret i kjøleskapet, legger det på kjøkkenbenken, bruker de samme redskapene som du bruker til din egen mat, samme oppvaskbørste til å vaske hundens matskål og har nærkontakt med et dyr som har spist råfôr, så er det en fare for å bli smittet og syk. 

Dyr kan også være smittebærere uten selv å vise sykdomstegn, og overføre smitten til sine omgivelser og mennesker. 

– Du bør være spesielt forsiktig dersom dyret omgås små barn, eldre mennesker eller personer med nedsatt immunforsvar. 

Gode råd hvis du vil gi råfôr 

– Hvis du er bevisst smittefaren og behandler både fôr og redskaper med stor forsiktighet, kan du gjerne gi hunden råfôr, så lenge du vet at den får i seg alt den trenger av næringsstoffer, presiserer Nyquist. 

Hun har følgende råd til de som ønsker å gi råfôr til dyrene sine: 

• Hold fôret frossent så lenge som mulig og tin det porsjonsvis. 
• Å fryse fôret tar ikke livet av bakteriene, som vil 'våkne til liv' når fôret tines og begynne å formere seg. 
• Tin fôret nederst i kjøleskapet, tildekket eller i oppbevaringsboks 
• Bruk eget utstyr for dyrefôret. Mange bakterier er svært motstandsdyktige, så det holder ikke alltid å vaske. 
• Vær oppmerksom på hvem dyret er rundt. Husk at dyret kan være en sykdomsfri smittebærer. Har du syke mennesker, små barn eller eldre i nær krets, bør du bruke varmebehandlet fôr. 
• God håndhygiene et svært viktig 

Sterke meninger om fôrtyper 

Nyquist sier spørsmålet om råfôr kontra tørrfôr og annet kommersielt framstilt fôr har blitt et tema mange dyreeiere mener sterkt om. 

–  Det er de samme debattene som vi har når det gjelder kosthold for mennesker, der både ultraprosessering, naturlige råvarer, dyrevelferd og miljø er viktige hensyn for mange.  

Hun har merket seg at skepsisen mot tørrfor i stor grad handler bruk av råvarer og om oppfatninger om prosesseringen og hva det gjør med råvarene og deres effekt på helsen.

Prosesseringen av tørrfôret går ut på å blande råvarer som grønnsaker, korn, fiber og animalsk protein med vann til det blir en deig, som så kokes og tørkes.  

Tilsatte vitaminer og mineraler 

Hun sier at en del også er skeptiske til det de anser som tilsetningsstoffer i fôr, fordi de ikke vet hva de er eller hvorfor de er tilsatt. 

– Mange opplever nok at de ikke har samme kontroll over hva dyrene får i seg i et tørrfôr som når de gir råfôr eller en hjemmelaget diett.  

Både råfôr og tørrfôr er ofte tilsatt mineraler og vitaminer, og i noen tilsettes fiberkilder for å støtte god mage-tarm-helse. I tørrfôr og boksemat må vitaminer tilsettes fordi mye forsvinner i varmebehandlingen. Andre vitaminer og mineraler må tilsettes for å imøtekomme dyrets ernæringsmessige behov, da ikke alle næringsstoffer finnes i råvarene, enten fôret er varmebehandlet eller rått.  

– Men det er viktig å vite at for å lage et ernæringsmessig godt fôr, må man nesten alltid tilsette et eller flere tilskudd. Det må jeg også når jeg lager hjemmelaget dietter til hunder og katter, sier Nyquist. 

Plikt til å dekke dyrets behov 

Nyquist sier at en del dyreeiere som foretrekker å gi hunden råfôr, mener kjøtt og annet animalsk protein er hundens naturlige kosthold, og derfor det som er best for den. 

– Det er masse god næring i animalsk protein, men i motsetning til katter, kan hunder i prinsippet fungere på et vegetarisk fôr. 

Hun har skjønt at for mange dyreeiere veier det også tungt at dyret tydelig liker råfôret godt. 

– Det hunden liker best, er ikke alltid ensbetydende med at fôret er ernæringsmessig komplett. Uansett om det er snakk om råfôr eller tørrfôr; hvis ikke dyret får alle næringsstoffene den trenger i fôret, blir det som å gi barna lørdagsgodt hele uka hvis man baserer diettvalg på preferansen til hunden.  

Hun legger vekt på at i henhold til lov om dyrevelferd er dyreeiere lovpålagt å gi dyret fôr som er av god kvalitet, dekker dyrets behov for næring og væske og fremmer god helse og velferd. Vi som dyreeiere har også et ansvar for dyret og for miljøet og menneskene rundt oss. I forskrift om fôrvarer presiseres det at fôr skal være trygt og ikke ha noen direkte skadelig innvirkning på miljøet eller på dyrs velferd.  

– Det er her kvalitetsforskjellene på produktene kommer inn. 

Testing og standarder 

– Så hvordan skal dyreeiere vite om fôret er bra for dyret? 

– Jeg pleier å si at det er trygt å gå til de store, anerkjente merkene, sier Nyquist.  

De aller fleste av disse følger standardene for ernæring gitt av European Pet Food Industry Federation (FEDIAF), som er basert på den nyeste forskningen. 

Nyquist forklarer at de store kommersielle produsentene ofte har faste leverandører og god kontroll på råvarene som kommer inn, enten de produserer tørrfôr, våtfôr eller råfôr. 

– De større produsentene av tørrfôr og våtfôr  analyserer i tillegg de ernæringsmessig sammensetning etter at produksjonen er ferdig og tester fordøyeligheten, altså hvor mye av næringsstoffene som blir tatt opp av kroppen til dyrene.  

Ta kontakt med fôrleverandøren 

Det er omtrent 150 tilgjengelige hundefôrmerker i Norge, og innen hvert merke er det en mengde varianter.  

– Det er sikkert mange små produsenter som lager kjempegodt fôr også, men vi veterinærer har ikke mulighet til å gjøre oss kjent med alle produktene som finnes, sier Nyquist.  

Hun råder folk til å kontakte fôrleverandørene og spørre om de har komplette analyser av alle næringsstoffer i fôret etter produksjon, hvilke standarder de bruker når de optimaliserer fôret og om de har gjort fordøyelighetsforsøk. 

Innholdsfortegnelsene på pakkene gir mye god informasjon, men det krever kunnskap å forstå det som står der. 

Lager skreddersydd hjemmelaget fôr 

Som ernæringsspesialist jobber Nyquist blant annet med kostholdsveiledning og skreddersydde dietter for pasienter ved Dyresykehuset – smådyr og henviste pasienter. 

– Mange dyr fungerer utmerket på tørrfôr, mens andre har det bedre på et hjemmelaget fôr, sier hun. 

Hun har konsultasjoner med eiere for å finne ut hva slags fôr som treffer behovet til den enkelte hunden eller katten. Da spiller rase, størrelse, helseutfordringer og aktivitetsnivå inn. 

– Hvis man vil lage hjemmelaget fôr, bør man få hjelp til å optimalisere det, for å unngå mangelsykdommer eller overdosering av næringsstoffer og så godt som mulig sikre at alle hundens ernæringsmessige behov er dekket for å støtte god helse og dyrevelferd. 

– Et hjemmelaget fôr er laget av vanlige råvarer som vi mennesker spiser. Nyquist sier at det må være mat som dyret tåler og liker, som er lett å få tak i og som eier har råd til.  

– Hvis man skal lykkes med hjemmelaget fôr, må det være overkommelig for eier å lage det, selv i en travel hverdag. 

FAKTA:

Salmonella

Salmonellabakterier lever hovedsakelig i tarmen hos mennesker og dyr. Bakterien smitter stort sett gjennom mat og vann, men kan også smitte fra person til person, mellom dyr, fra dyr til menneske og fra menneske til dyr. De vanligste sykdomssymptomene er diaré, magesmerter, kvalme og eventuelt også feber. Det er lite Salmonella i norsk mat og blant norske husdyr. Det samme gjelder for Sverige, Finland og Island. Norske husdyr blir jevnlig testet for salmonellabakterier. 

Mattilsynet

FAKTA:

Campylobacter

Campylobacter er den vanligste bakterielle årsaken til diarésykdom i Norge. 

I Norge er Campylobacter vanlig i tarmen hos en lang rekke pattedyr og fugler. Bakterien blir skilt ut med avføring, og smitter via forurenset mat eller vann og ved kontakt med infiserte dyr eller menneske.

Mattilsynet

FAKTA:

Clostridium

Clostridium er bakterier som er vanlige i jord, kloakk og marine sedimenter og som finnes i fordøyelsessystemet hos mennesker og andre dyr. Flere arter av Clostridium produserer kraftige toksiner som gir alvorlig sykdom, slik som betennelse i tykktarmen, med feber, diaré, oppkast og magekramper.

Store medisinske leksikon

FAKTA:

Esherichia coli/E. coli

E. coli er en tarmbakterie som fines naturlig i tarmen hos dyr og mennesker. Bakteriene er vanligvis ufarlige, men noen varianter har egenskaper som gjør at de kan forårsake sykdom. E. coli finnes i tarmen hos storfe og sauer. Under slaktingen kan overflaten av skrotten bli forurenset av tarminnhold som alltid inneholder bakterier. Sykdomsforløpet er avhengig av typen E. coli og kan spenne fra en mild mage-tarm infeksjon til mer alvorlig sykdom med nyrekomplikasjoner. 

Mattilsynet